:Atferdsforstyrrelser

Definisjon
Atferdsforstyrrelser er karakterisert ved et gjentatt og vedvarende mønster av asosial, aggressiv og trassig atferd. Atferden viser klare brudd på de sosiale forventninger og normer som gjelder for aldersgruppen.

• eksempel på slik atferd kan være:bruk av vold, tyveri, løgn, skoleskulk, uvanlig hyppige og svære raserianfall, kriminalitet.

• for å kalles atferdsforstyrrelse skal det dreie seg om mer enn vanlige barnestreker eller ungdomsopprør

Forekomst
Atferdsforstyrrelser er en av de vanligste barnepsykiatriske tilstandene, og forekommer hos ca 7% av alle norske barn.

Årsaker
Ulike risikofaktorer for å utvikle atferdsforstyrrelser er kartlagt.

Hos barnet:
• uro/hyperaktivitet
• vanskelig temperament.

I familien:
• kriminalitet og rusmisbruk hos foreldre
• konflikter mellom foreldre
• autoritær barneoppdragelse eller opp- dragelse som verken er konsekvent eller forutsigbar
• omsorgssvikt, overgrep og traumatiske opplevelser

Behandling
Atferdsforstyrrelser er ofte hardnakkede og kan være vanskelige å behandle. Klassisk terapi (leketerapi og samtaleterapi) er lite effektiv i forhold til disse problemene. Medisiner finnes ikke.

Ofte kan en se at barnet er fanget i vonde sirkler som det er vanskelig å komme ut av. Behandlingen virker best hvis den starter tidlig og rettes mot barnet i sitt eget miljø. Behandlingen må gis av et tverrfaglig team som samarbeider om en rekke tiltak.
• hjem: råd og veiledning til foreldre, støtte med tanke på å forebygge slitasje.
• skole: nok voksenressurser til å begrense negativ atferd i timen, pedagogiske tiltak i forhold til lærevansker.
• fritid: faste fritidstiltak med gode rollefigurer: voksne/eldre barn

Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å yte hjelp til barn med atferdsforstyrrelser. Forebyggende barneverntiltak som besøkshjem, støttekontakt og miljøarbeider er ofte aktuelt. Mange steder tar en nå i bruk mer systematiske metoder der en søker å rette tiltakene inn mot både hjem, skole og fritidssituasjon, for å få tiltak som henger sammen og er konsekvente. Disse metodene har vist lovende resultater i forhold til atferdsforstyrrelser av ulike slag. (MST (multisystemisk terapi) og PMT (parent management training) og Webster Stratton metoden)

For ungdom med alvorlige atferdsvansker, som trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet, har en forsøkt ulike alternativer. Plassering i fosterhjem har vært forsøkt, men er ofte for krevende for fosterfamiliene. Behandling ved innleggelse i ungdomspsykiatriske institusjoner har gitt skuffende resultater, tross omfattende ressursbruk.

Barnevernet i mange fylker har de siste årene bygget ut gode institusjoner. Barnevernet forvalter et lovverk som sannsynligvis gir bedre muligheter til å gi disse ungdommene nødvendig struktur og grenser enn en har i psykiatrien.

Prognose
Atferdsforstyrrelser kan være vanskelige å behandle. Forutsetningen for å få et vellykket resultat er et godt og ofte omfattende samarbeid mellom de voksne i familien og i behandlingsapparatet. For å få gode resultater er det viktig å komme tidlig til med tiltak.

:Forstyrrelser med hyperaktivitet
(«MBD»,»ADHD»)

Definisjoner
Du kan møte ulike betegnelser på disse tilstandene. Her er en liste over de vanligste. «Hyperkinetiske forstyrrelser» eller «hyperaktivitetsyndrom» iflg det klassifikasjonsystemet som brukes i Norge(ICD 10)

MBD: «Minimal Brain Dysfunction» - Navnet er gitt utfra tanken at der er forstyrrelser i hjernens funksjon som gir hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt. Betegnelsen brukes ikke i fagkretser lenger fordi den oppfattes som misvisende.

ADD: Attention Deficit Disorder - Oppmerksomhetsforstyrrelser

ADHD: Attention Deficit Hyperactivity Disorder - ADD med hyperaktivitet, dvs oppmerksomhetsforstyrrelse, impulsivitet, fysisk uro

ADD/ADHD er hentet fra det amerikanske diagnosesystemet (DSM-IV)

DAMP: Deficits in Attention Motor Control and Perception - Forstyrrelser i oppmerksomhet, motoriske ferdigheter og i læring. DAMP er en samle- betegnelse som brukes i Norden, særlig i Sverige.

De mange navnene avspeiler at dette er en sammensatt gruppe lidelser. Ulike fagmiljøer legger litt ulik vekt på hva som er det vesentlige: uroen, oppmerksomhetsforstyrrelsen eller vanskene med å oppfatte signaler fra omverdenen, ta imot og bearbeide ny informasjon.

Tilstanden kommer til uttrykk før 7 års alder.
Barnet viser:
• kroppslig uro
• mangel på utholdenhet
• aktivitetene skiftes ofte
• impulsivitet
• provoserende oppførsel

Forekomst
Mellom 2 og 5 % av alle småskolebarn har
vansker av denne sorten.

Årsaker
Det dreier seg om en gruppe tilstander der årsak og sykdomsbilde varierer:
• genetiske faktorer er medvirkende.
Barna arver en disposisjon eller sårbarhet for å utvikle denne tilstanden
• hos en del av barna er den hyperaktive forstyrrelsen en del av en mer

sammensatt tilstand:
I tillegg til uro og konsentrasjonsvansker kan barna kan ha lærevansker, vise motorisk klossethet, atferdsvansker, autistiske trekk, følelsesmessige svingninger, tics/Tourette syndrom eller epilepsi. Årsaken hos det enkelte barn er ofte ukjent. Ikke sjelden kan en finne andre personer med lignende tilstander i barnets slekt

Behandling

Generelle tiltak:

Se under atferdsforstyrrelser. Mange av de samme tiltakene vil være aktuelle for disse barna i forhold til hjem, skole og fritid. Ofte trenger de også tiltak der en skjermer dem mot uro og forstyrrelser i forskjellige situasjoner.

Medikamentell behandling

Behandling med sentralstimulerende midler Ritalin/Dexamin kan være til hjelp for mange. Omlag 70% av barna blir roligere i kroppen, får bedre konsentrasjonsevne og viser mindre impulspreget atferd (får «lengre lunte»). Medikamentene er i slekt med amfetamin og er altså narkotiske stoffer. Det er strenge regler om forskrivning og utlevering slik at medisinene ikke skal komme på avveie. Brukt på riktig måte er slik medisin en verdifull del av behandlingen av barn og unge med hyperaktive tilstander. Det viser seg i praksis at behandlingen tåles godt av de fleste. Av og til kan behandlingen gi nedsatt matlyst eller søvnvansker. Sjansen for at et barn som får slik behandling skal utvikle narkomani senere er klart redusert. Det er anbefalt at barnets høyde kontrolleres jevnlig.

Dietter

Mange dietter har vært anbefalt for disse barna og en kan ofte høre historier om barn som har hatt effekt av en eller annen diett. Det har ikke vært mulig å vise vitenskapelig at en bestemt diett egner seg spesielt i behandlingen av disse barna.

Prognose

De fleste barna blir fysisk roligere med årene, og den indre uroen kan forta seg sammen med konsentrasjonsvanskene. Mange finner også ulike måter å kompensere for sitt
handikap. Disse lidelsene griper inn på mange områder i barnas liv, og kan gi omfattende problemer:

Komplikasjoner

• Læring blir forstyrret på grunn av konsentrasjonsvansker eller dysleksi
• Barna får mye negativ tilbakemelding fra omgivelsene på grunn av måten de oppfører seg på.
• Mange merker at de kommer til kort i forhold til det som forventes.
• Ofte får disse barna et dårlig selvbilde.
• Mange strever med dårlig forhold til både jevnaldrende og voksne.
• Grad av psykiatriske komplikasjoner som depresjoner og atferdsvansker vil ofte være det som bestemmer framtidsutsiktene.

Å forebygge slike komplikasjoner må være et viktig mål i behandlingen.

:Atferdsforstyrrelser - :Forstyrrelser med hyperaktivitet - :Følelsesmessige forstyrrelser :angsttilstander
 

Følelsesmessige forstyrrelser
:angsttilstander

Definisjon

Angst er et vanlig symptom, et av de vanligste hos barn og unge, også de som er friske.Vi snakker om angsttilstand som en følelsesmessig forstyrrelse eller lidelse der angsten er «abnormt forsterket» hos et barn som ellers utvikler seg normalt.

Angst kan være et normalsymptom eller ledd i en angsttilstand, men det kan også være delsymptom i en annen lidelse (depresjoner, tvangstilstander, alvorlige sinnslidelser)

De vanligste formene ved angsttilstander hos barn er:
• separasjonsangst der barnet er redde for å bli adskilt fra foreldrene
• fobier der barna er redde for bestemte fenomener, f. eks dyr eller insekter
• sosialangst der barna er redde for fremmede

Ofte kan en se kombinasjoner av disse, f.eks hos barn som vegrer seg for å gå på skolen. Gråt og uttrykk for tristhet følger ofte angsten.

Panikkangst

er en litt spesiell angsttilstand der en kan se tilbakevendende anfall av svær og plutselig angst, ofte dødsangst. Denne følges av kroppslige symptomer som hjertebank,
skjelving, tørr munn, pustevansker, kvelnings-
fornemmelse, kvalme og svimmelhet.

Forekomst

Angsttilstander er vanlige. 5-10% av alle barn kan ha slike tilstander.

Årsaker

Ofte kan en finne forklaringer i
• barnets personlighet. Barn som utvikler angsttilstander har ofte «alltid vært litt engstelige som type».
• vonde opplevelser som det å miste nære personer, bli utsatt for overgrep eller ulykker kan utløse eller forsterke angst fenomener
• forhold i familien kan være viktige. Angstlidelser eller andre fenomener hos de voksne kan også komme til uttrykk som engstelse hos barnet. Barnet blir «bærer av angsten», og må kanskje være hjemme for å «passe på mor eller far».

Behandling
Må rette seg mot de faktorene som utløser og opprettholder angsten.
• Hjelp til at de voksne får løse sine problemer kan være sentralt. Ofte kan det være nyttig at hele familien får behandling.
• Behandling som består i at barnet trener på å mestre angsten i det daglige, ved hjelp av tankene, og ved gradvis å utsette seg selv for det som er skremmende. Dette kan være til god hjelp.
• Noen av barna vil ha nytte av hjelp til å bearbeide vonde opplevelser, f.eks gjennom leke- eller samtaleterapi.

Medikamentell behandling er sjelden aktuelt. Noen store barn og ungdommer kan ha nytte av medikamentell behandling ved panikkangst, der de samme medisinene som anvendes mot depresjoner kan ha effekt.

Prognose
Mange av disse barna (ca 2 av 3) blir etter noen tid kvitt sine plager og blir helt friske. Noen beholder sin engstelige legning, kanskje også sine angstplager, opp i voksen alder. For dem blir det viktig å lære seg å takle angsten i det daglige, og mange kan utvikle gode strategier i forhold til dette. Moderne behandlingsmetoder, der en trener på å møte det en er redd for, viser lovende resultater. Mange steder finnes selvhjelpsgrupper.